Hvem blir en seksuell overgriper

e aller fleste overgripere er menn, en liten andel er kvinner.
Vanligvis kjenner overgriper barna fra før, og barna som blir utsatt har ofte stor tillit til overgriper.

I mitt tilfelle var det min beste venninnes pappa. Senere var det også  min danselærer. De jeg har snakket med om dette temaet viser meg utelukkende til at overgriperen har vært et menneske i tillitssituasjon. Venn, slekt, lærer, prest, trener….

Det færreste overgripere er fremmede menn som forgriper seg på barn de ikke har kjennskap til. Noen overgripere har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn, andre har ikke hatt slike opplevelser. Noen overgripere er ute av stand til å ha et vanlig voksent seksualliv med voksne partnere, andre har ikke slike problemer.

Hva sier dette? Jo, en overgriper er en hvermannsen. Han/hun er den du går forbi på gata, det er din kollega, din venn og din forretningskontakt. Det er din manns bestevenn og din kone`s søster. Det er hvem som helst!!
Vi skal jo ikke gå rundt å tro at alle er en seksuell overgriper, absolutt ikke, men det er naivt å si at «ingen av de jeg kjenner er overgriper»… for mest sannsynlig så er en du kjenner nettopp det. Lev med den kunnskapen og beskytt barna deretter. Tiden er over for «snille onkel som liker å leke gjemsel med barna helt alene på mørkloftet , så vi andre får drikke kaffe»….

Omtrent 1/3 av alle seksuelle overgrep mot barn under 18 år er overgrep fra jevnaldrende eller ungdommer. Svært ofte utsetter en overgriper barn for gjentatte overgrep. 

Dette er et svært interessant punkt som vi kanskje tenker aller minst på. Tenk at 1/3 av alle overgrep er satt i verk av ungdommer og barn på samme alder….! En ganske skremmende tanke.

Jeg så et intervju for ikke lenge siden, med en ung mann på kanskje 25 år. Han fortalte hvordan han hadde forgrepet seg på sin søster siden hun var 6 år og til hun ble 16. Han var selv 8 år eldre enn henne og etter han selv meldte seg til politiet og ble satt inn og fikk behandling forsto han noe av dimensjonen av det han hadde gjort. Jeg glemmer aldri da han forklarte hvordan HUN kom til han etter at han avsluttet det hele og hun spurte han om han ikke elsket henne mer? Om hun var blitt stygg? Om hun ikke var snill nok?

Slike tanker og forvridde sannheter er ektefølt hos et offer for overgrep og de er virkelig reelle. Det må langvarig behandling til og ikke minst tett kontakt med profesjonelle, for å avprogrammere slike oppfattelser.

Jeg vet også om tilfeller der far har forgrepet seg på sine døtre, som igjen har null problemer med å la far passe sine egne døtre. Og du tenker riktig; de har IKKE fått nok behandling og «avprogrammering».

Det er også vanskelig å skjønne at noen, særlig noen som virker normale, kan misbruke barn. Da er det lettere å tenke at en virkelig overgriper er en fremmed, helst en litt sær type, som er så annerledes enn de vi gjenkjenner oss i og helt ulik våre venner og familie.

Jeg har nylig snakket med kvinner som har fortalt meg om overgrep. I de konkrete tilfellene har det vært nære omgangsvenner, familie, en lærer, en åndelig veileder… blandt annet…

Det som er felles for dem er at de ikke kan få overgriperen straffet på grunn av bevisets stilling.. altså, barna kan være for unge, historien kan være for «stygg», den som melder kan ha et rusproblem … og vips så er saken henlagt.

Per i dag er det staten og overmakten som bestemmer hva som er adekvate regler for hvem som skal få saken sin opp og hvem som ikke skal. Dette er uhørt og totalt tullerusk.
Det sies at man «må ha regler så det ikke blir lett å anmelde på falskt grunnlag» ,….

Kunne man ikke hatt streng straff for dette da? Slik at risikoen for å annmelde på falskt grunnlag er så stor at ingen vil ta den?

Er det fremdeles slik at menn som levde for hundre år siden, og dems hode og meninger, skal få være førende for hvordan vi skal behandle overgripere i dag?

NORGE er verdens rikeste land kun i en enkel undersøkelse. Spør menneskene som bor i dette landet hvor rike de føler seg…….

Kilde: 
NKVTS.no