Mange forstår seg på seksuelle overgrep. Mange er eksperter. De har gått på skole og lært om reaksjonsmønster, vanlige senreaksjoner, anbefalt terapimetodikk og lignende.
Jeg, for en, har levd livet pensumet er skrevet om.
En voksen mann bestemte seg for at mitt seksuelle liv skulle begynne da jeg var 5 år. Han påtok seg ansvaret for å vite hva som var riktig og galt i så måte i 5 hele år.
Da jeg, som 15 åring, holdt på å skli ut i livet for å kvitte meg med smerten valgte jeg å distansere meg fra stoff og dårlig selskap og heller anmelde overgriperen på vegne av meg selv og hans 6 barn.
Denne saken ble i sin tid Norges største i flere år. Norge hadde aldri sett en mann bli idømt så lang straff for seksuelle overgrep og incest. Han fikk 3.6 år. Jeg fikk 36 000.
Etter at varetektstiden var trukket fra og fengselsår gjort om til kalenderår hadde han 17 måneder igjen å sone, minus tiden for god oppførsel, etter rettsaken.
Da jeg hadde gått 6 uker på kurs gjennom Ving hadde jeg 1700 kroner igjen på konto.
Jeg klarte ikke tanken på å måtte møte han igjen, så da jeg var nylig fyllt 18 år flyttet jeg til Spania. Der bodde jeg til jeg selv fikk barn og ens egne redsler ble overskygget av behovet for trygge rammer for sitt barn og jeg flyttet hjem igjen. Vel vitende om at han nå hadde flyttet fra bygda.
Jeg er i dag 40 år og livet mitt er fullt av avgjørelser som er gjort med base i min erfaring som objekt for overgrep. I dag ville jeg anmeldt hans kone på lik linje med han. Jeg ville forklart meg om trøsten vi fikk nede i kjøkkenet hos henne etterpå; der hun hadde stekt brød og laget kakao til oss. Jeg ville ha sørget for at min økonomiske erstatning ble et speilbilde på det jeg har tapt på grunn av han, ikke en vits og en hån som det nå er.
Jeg kommer aldri til å være den frie og bekymringsløse personen på grunn av denne mannen, men jeg er heldigvis en ressurssterk kvinne med både kompetanse og talenter. Jeg har en god utdannelse og jeg elsker å lære. Dette er verken staten eller hans fortjeneste. Kun min egen. Og mine foreldre.
Jeg skulle ønske det fantes en mulighet for å søke erstatning for senskader og konsekvenser….. for det burde finnes en slik mulighet. Han er det han er; en pedofil. Han var ute 17 måneder etter rettsaken…. siden da har han forgrepet seg på nye jenter. Han er ute i det fri, koser seg med å ødelegge nye liv… mens jeg må sitte her med mine begrensninger…. Det er ikke rettferdig.
Når mine barn får blåmerker jeg ikke kjenner, når barnehagen får en mannlig ansatt, når jeg vil rømme landet fordi hans sønn har flyttet til bygda, når jeg stenger min mann ute av min følelsessfære, når mine barn blir rundt 4 og jeg ikke klarer å vaske dem lengre, hver eneste gang jeg kjenner igjen skyggen av overgrep i ungdommers øyne, når jeg må be om kvinnelige leger, når jeg må bruke 60000 i tannlegebehandling i narkose fordi jeg ikke kan åpne munnen slik i våken tilstand….alle de gangene tenker jeg «ja ja… 36 000 skulle jo ordne opp i at dette ikke skulle gjøre så vondt»…..
Nei… feil… det gjør vondt. Fryktelig vondt. Enda. Men det er en del av mitt liv, som mitt store fødselsmerke, som gikta mi, som mine synlige arr…. og jeg KAN å leve med det. Jeg har et fullverdig liv, heldigvis. Men det er heller verken staten eller hans fortjeneste. Heller tvert imot.
Jeg hadde ikke planlagt at dette innlegget skulle bli slik, men det ble sånn av seg selv og jeg har troen på å la ting få leve litt sitt eget liv 
Det er en mening med alt.
Det er en mening med alt.
Hver fjerde voksen har eller har hatt erotiske fantasier som omhandler barn.
Sætre, Holte og Jebsen (1986) Tvang til seksualitet. En undersøkelse av seksuelle overgrep mot barn.
De fant i sine studier hvor 1017 tilfeldige voksne normenn ble tilsendt et spørreskjema at 19 % av kvinnene og 14% av mennene var utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år.
Senskader hos voksne
- Relasjonsproblemer, autoritetsproblemer.
- Problemer med å identifisere seksuell legning.
- Overseksuell eller ikke-seksuell.
- Overbruk av legetjenester.
- Alvorlige depresjoner.
- Angst og søvnproblemer, stadig tilbakevendende mareritt.
- Selvmordstanker eller selvmordsforsøk.
- Liten eller ingen selvtillit.
- Problemer med for mye eller for lite sinne.
- Rusproblemer, bruker rus for å flykte.
- Rastløshet.
- Annerledesfølelse.
- Overspising eller anoreksi.
- Selvskading.
- Grenseoverskridende seksuell adferd.
- Generell nedstemthet.
- Skam- og skyldfølelser.
- Blir «lammet» i bestemte situasjoner.
- Manglende psykisk tilstedeværelse under sex.
Er det riktig at vi skal leve et langt liv med konsekvensene av dette? Selv om vi er sterke mennesker som har klart å opprettholde et normalt liv, har vi et indre liv som ingen kjenner. Dette livet kjemper vi imot hver dag og enkelte ganger når debatter som å senke seksuell lavalder stormer så får vi lyst til å gå ut å hugge hodet av noen.
Jeg kunne blitt drapskvinne. Seriøst. Gi meg et døgn sammen med en voksen mann som vil ha seg med en jente på 13. Jeg trenger ikke mer en et par spiseskjeer og litt tau.
Disse menneskene fortjener å leve det samme liv som barna de ødelegger. Fengsel er aldri nok. De burde fått leve med mareritt, prestasjonsangst, fobier, angst, spiseforstyrrelser, usikkerhet, redsel og skam. Hver dag. Hele livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar