Tanker........

Jeg burde ha fortalt dere om så mye; delt med alle lesere hva som skjer inne i en sjel som dypt der inne fremdeles er et overgrepsbarn i perioder av gangen. For det er nettopp det som skjer. I dag er jeg over 40 og i perioder bryter jeg sammen, sånn helt innvendig.

Jeg tror ikke noen av de jeg bor sammen med forstår hva som er årsaken. Ingen forstår hva som skjer, men jeg vet at jeg endrer meg. Jeg får kortere lunte, blir ofte lei meg, forstår ikke helt meningen med noe og føler at verden går imot meg sånn nesten kosmisk.

Når man er ekstra sår i perioder så mottar man også informasjon anderledes, en spøk kan bli kritikk, en kommentar kan bli hovmod og lignende. Dette er ikke så lett å leve i.

Jeg er av dem som får det sånn. Jeg har liksom mer enn nok med å holde hodet over vannet og prøve å ikke dra med meg min skjønne familie ned til dit jeg er. For jeg befinner meg ganske så mye lengre ned enn det som vises på meg i perioder.

Når jeg er inne i disse vakuumperiodene så spør jeg meg ofte hva som er legitime årsaker til å reagere og hvor jeg er hårsår eller overreagerer på annen måte. Jeg finner det sjelden ut men jeg skulle ønske alle kom med et stempel i panna på hvordan de føler det for meg. Da kunne jeg sett at «Jeg er glad i deg»-stempelet i panna på dem når de sa «Hvordan går det med den dietten din da?» eller jeg kunne sett «Jeg er en av dine beste venner»-stempelet når noen sier at jeg er kanskje i overkant engasjert enkelte ganger. For det jeg FØLER er ikke det. Jeg føler at jeg oppdager at jeg egentlig ikke er særlig godt likt. At jeg ikke blir satt pris på, av gode årsaker selvfølgelig, fordi jeg ikke er verdt så mye verken som venn, kone, familiemedlem, mor eller annet.

Noen ganger er disse periodene tøffere enn andre ganger. Jeg kommer meg alltid opp igjen og dukker opp som en fiol om våren der jeg presser meg plass i snøen for å slikke av solens varmende stråler.

Hadde det ikke vært for en voksen mann da jeg var liten, hadde jeg ikke trengt å ha det sånn. Jeg hadde ikke trengt å føle isoleringsbehov, skam og ha dårlig selvbilde. Men han ble seksuelt tent av meg da jeg var 5 og da bestemte han at livet mitt skulle være som dette. Mange menn og kvinner har tatt denne avgjørelsen på vegne av sine barn, andres barn, sine barns venner, naboer ….. vi er mange som må leve marerittet og dets konsekvenser livet ut.

Jeg ønsker meg en lang periode med sol, ikke bare ute, men inne i meg. Jeg ønsker å våkne om morgenen med pågangsmot og glede. Jeg ønsker å være i stand til å bry meg om det som er viktig og ikke bry meg om det som ikke er viktig. Jeg ønsker å fjerne meg fra destruktive bekjentskaper som ikke gjør meg godt. Jeg trenger det.

Han ville det ikke slik…..