Jeg skriver mye om ordet overgrep. Det er jo et ord som vi bruker uten å tenke på at det kan være vanskelig å forstå. Og når man er barn eller ung kan ordet overgrep høres veldig seriøst og skremmende ut. Jeg skal prøve å forklare deg hva det betyr .
Overgrep er når et menneske krenker (skader) et annet menneske sine rettigheter.
Dine rettigheter som barn er det viktige politikere som har bestemt at du skal ha. Dine rettigheter er skrevet ned i noe som heter barnekonvensjonen og der står det blant annet:
*Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.
* Barnet skal ikke utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, i familien, i hjemmet eller i korrespondansen sin. Det skal beskyttes mot ulovlig angrep mot ære og omdømme.
* Staten skal beskytte barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner.
* Barnet har rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utnyttelse og misbruk. For å verne barn mot slik utnytting skal staten sette i verk alle nødvendige tiltak, nasjonalt og internasjonalt.
* Barnet skal ikke utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, i familien, i hjemmet eller i korrespondansen sin. Det skal beskyttes mot ulovlig angrep mot ære og omdømme.
* Staten skal beskytte barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner.
* Barnet har rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utnyttelse og misbruk. For å verne barn mot slik utnytting skal staten sette i verk alle nødvendige tiltak, nasjonalt og internasjonalt.
Dette er bare 4 av 42 punkter. Om du vil kan du lese alle punktene i denne bestemmelsen her:
Dette betyr egentlig at ingen voksne har lov til å ta på deg, på kroppen din, på en måte som ikke er naturlig eller normalt. Altså: En voksen kan ikke ta på tissen din. Du skal heller ikke ta på tissen til en voksen. Ingen slike seksuelle ting er lov mellom barn og voksen. Slike ting skal skje KUN mellom voksne mennesker. Barn og unge skal ikke være nødt til å være med på slike ting.
Allikevel så er det jo slik at dette skjer. Det skjedde med meg. Kanskje skjer det med deg? Jeg vil at du skal vite at om du snakker med helsesøster, rådgiver på skolen, læreren din, legen din, en psykolog (som er en lege som kan mye om tanker og følelser) om det som har skjedd så betyr ikke det at du må snakke med politiet og at alt kommer ut. Du kan snakke med disse menneskene uten at historien kommer ut. Vit at både leger, psykologer og andre som jobber med helse (som helsesøster, sykepleiere og lignende) har taushetsplikt og ikke MÅ si noe videre.
Det kan være en god start å begynne der. Å snakke med noen av dem. Så trenger du jo ikke å bestemme deg for å gå videre med saken før du føler deg tryggere og har fått det litt bedre inne i deg? Det kommer til å føles litt lettere inne i deg når du forteller det til noen … jeg vet.
Overgrep gjør at du kan bli både redd, lei deg, sint, frustrert , irritert, kvalm eller alle disse samtidig! Det er dessverre slik at man ikke blir BRA eller BEDRE med en gang man begynner å snakke med noen. Noen ganger tar det lang tid før du kjenner at du ikke er så kjemperedd lengre eller at du ikke er kvalm hver eneste morgen når du våkner eller at det blir lettere å puste. Det tar tid kjære deg. Dette er det dessverre ikke så mange som tenker på å fortelle deg så noen ganger har jeg opplevd at jenter og gutter som har begynt å snakke med legen sin , ikke vil fortsette å snakke med dem fordi de ikke føler seg bedre sånn med en gang.
Jeg tenker litt sånn at ofte så foregår det ekle, overgrepene, over lang tid og man har levd lenge med å bære på disse tingene. Da er det kanskje ikke så rart at det tar tid å føle seg litt bedre?
Jeg vil si til deg at det er verdt det! Alt er verdt det til slutt! Du kommer til å finne en metode for å leve med det som har skjedd deg og du kommer til å finne en vei ut av det som tar pusten fra deg. Om en tid så kommer du til å le ubekymret igjen
Sannheten kommer aldri til å forsvinne. Du vet jo hva som har skjedd og det som skjedde forsvinner jo aldri. Det som når du sykler og så faller du og kutter opp kneet ditt. Du må til lege for å sy noen sting (dette kan vi sammenligne med at du går til lege for å snakke om det som har skjedd) og så gror jo dette såret etter hvert og du fjerner stingene (dette kan vi sammenligne med at legen faktisk hjelper deg og fjerner det som er verst inne i deg, nemlig å bære på hemmeligheten helt alene) og så blir det sånn at du både løper og sykler igjen uten problemer, men du har et arr på kneet ditt. (Dette kan vi sammenligne med at du kommer til å leve et normalt liv etter hvert men du kommer alltid til å ha det lille arret som gjør at du husker det som skjedde deg.
Vit at du ikke er alene. Jeg er her. Mange er her. Vi er sterke sammen!
Stor klem!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar