Jeg kjenner mange kvinner med overgrepshistorier. Mange er så grusomme at de fortjener en bok i skjønnlitteratursjanger …. Historiene de bærer på må man rett og slett ta innover seg som om det var en film, et teaterstykke; en overført sannhet som ikke er helt gjeldende på en måte.
De aller tristeste historiene jeg har fått fortalt er de som ikke kan, ikke tør eller har blitt truet til taushet. Og de er det mange av! Det er så mange at til og med jeg blir sjokkert av omfanget!
Overgriperen, eller noen av hans umiddelbare nettverk , sitter ofte i samfunnsviktige posisjoner. Prest, Lennsmann, Rektor, Ordfører, Leder i klubber/menigheter/organisasjoner eller han/de er medlemmer av populære grupperinger som musikkband, kaptein på fotballlaget, skuespiller, modell….osv….
Overgriperen eller nettverket bruker ofte sitt lukkede miljø til å true.
«Dette er det best for deg selv at du holder kjeft om, jeg er tross alt lensmann her. Hvor langt tror du virkelig din sak kommer i systemet?»
«Hold kjeft om dette, husk at jeg er en av regionenes mest populære. Jeg kan skape helvete for deg»
«Om du sier noe om dette skal jeg sørge for at din søster som er avhengig av min etat, ikke får den hjelpen hun trenger»
«Om dette kommer ut vet du at jeg har makt til å sette hele din familie opp mot deg»
Er det barn som blir utsatt for overgrepene er truslene desto barnsligere. Min overgriper, en prest i pinsemenigheten, sa alltid:
«Om du sier dette til noen så skal jeg drepe din pappa, dele han opp i små biter, steke han i ovnen og gi han til deg så du får spise»
Andre eksempler er:
«Dette er helt vanlig , alle gjør slik, men det er ikke lov til å snakke om det. Om du snakker om det kommer mamma til å dø»
«Gud vil at vi skal vise vår kjærlighet på denne måten. Gud vil også at vi aldri snakker om det og det er best å gjøre som Gud vil, for Han har all makt i både himmelen og jorden. Og husk at i himmelen bor «Passop», vi vil ikke at Gud skal være slem med «Passop» vel?»
Og lista er lang og lengre enn lang, dessverre.
Det som er felles for absolutt alle truslene er at de er skapt for å treffe akkurat det ene konkrete offeret. Trusselen er designet akkurat for den ene personen, for overgriperen har overtaket der og da og VET DET! Han vet hvordan han skal få akkurat DEG til å holde munn….. i all evighet.
Mange bærer på en historie som er så intens, så sterk, så grusom ; at historien faktisk ikke tåler så mye lys. Hele familier får seg en knekk.
Det som er viktig for deg som offer å forstå er at knekken er det ikke du som skaper med å si fra, med å dele, med å anmelde. Den knekken har overgriperen skapt allerede første sekund han tok på deg første gang. Fra det øyeblikket ble du forandret. Fra det øyeblikket ble livet ditt annerledes enn det kunne ha blitt om han ikke hadde tatt på deg. Fra det øyeblikket begynte din familie og dine nærmeste å kjenne knekken.
Min familie ante ingenting om det som skjedde med meg, men de så jo en forandring i meg. De så jo at jeg etter hvert ble noe utagerende, noe tøff, med sterkt markeringsbehov og inneboende protest. At jeg i perioder ble dyster og tankefull, at jeg reagerte rart på kos og kjærlighet.
DET er knekken. Knekken er allerede der. Plassert der av en dysfunksjonell person med svekkede sjelsevner. Og det er IKKE ditt ansvar i det hele tatt. Ikke i det aller minste!
Jeg hadde alle disse tankene selv. ALLE!
«Jeg kan ikke anmelde, hva skal skje med min familie?»
«Jeg tørr ikke si noe, ingen vil tro meg»
«Hva om han dreper pappa»
Osv osv osv…….
Den støtten man får fra helt uventet hold når man åpner opp er ren terapi.
Det å snakke om det er ren terapi.
Det å gå til politi, gå til lege, gå til noen å snakke om det for at NOEN skal vite hvem denne personen EGENTLIG er…… det er terapi!
Man tror man vil stå så alene etter man setter i gang slike prosesser. Men hvor alene er vi ikke FØR da? Alene om alt …. Alle de andre virker som de er statister i en film…
Jeg råder ingen til noe, ingen skal gjøre noe de ikke er klare for og mange har brent inne med sin historie i mange mange år. De er voksne, kanskje vel voksne, og sitter på sin egen hemmelighet som er av en sånn art at det vil rokke ved livet de har klart å opparbeidet seg i løpet av et langt liv i kamp. Jeg forstår at de ikke vil dele, ikke vil åpne.
Om du er i tvil, om du kjenner at du egentlig burde dele har du mange alternativer. I kolonnen til høyre finnes mange kontaktpunkt du kan bruke til å finne noen å snakke med. Bruk dem for alt de er verdt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar