Hei du
Jeg har fått et par henvendelser/kommentarer som går på «livet går videre», «livet er så mye mer enn smerte» og/eller «Håper du har det bedre» og varianter av disse.
For å oppklare endel ting og slik at leserne mine forstår MEG (Og sikkert andre som har vært igjennom dette med overgrep):
1:
Jeg er en voksen dame med et helt normalt liv. Mann, barn, sykdommer, huslån, bil med 4 dører, utdannelse, pass og en fantastisk oppskrift på sjokoladekake. I TILLEGG er det slik at jeg har en konstant murrende irritasjon i livet mitt. En smerte som noen ganger er gnagende, andre ganger bare som en liten irriterende sang langt bak i bakhodet. Denne melodien minner meg på at jeg er et overgrepsbarn og at jeg OGSÅ må leve med endel konsekvenser av disse overgrepene til evig tid. EVIG. Dette er ikke noe som «går over». En voksen person bestemte at mitt liv skulle være preget av dette i større eller mindre grad til evig tid.
Det å si «Du må ikke la dette overskygge ditt og datt» til et menneske som er utsatt for overgrep er å legge et ansvar på mennesker som det ikke har. Det er ikke mitt ansvar at jeg har det vondt. Det er en voksen mann sitt ansvar og det er jeg som må leve igjennom det. Uansett hvor mye psykologer vi går til eller hjelp vi får så vil hendelsene ALDRI forsvinne. Så en viss form for smerte over dette vil alltid være der. Prøv å forstå i stedet for å komme med gode råd. Jeg er en kvinne på 40 år. Jeg kan dette med å leve. Med både det ene og det andre. Om jeg har vondt, gi meg en skulder å gråte på, ikke et notat med gode råd om hvordan å bli kvitt smerten.
Jeg er en voksen dame med et helt normalt liv. Mann, barn, sykdommer, huslån, bil med 4 dører, utdannelse, pass og en fantastisk oppskrift på sjokoladekake. I TILLEGG er det slik at jeg har en konstant murrende irritasjon i livet mitt. En smerte som noen ganger er gnagende, andre ganger bare som en liten irriterende sang langt bak i bakhodet. Denne melodien minner meg på at jeg er et overgrepsbarn og at jeg OGSÅ må leve med endel konsekvenser av disse overgrepene til evig tid. EVIG. Dette er ikke noe som «går over». En voksen person bestemte at mitt liv skulle være preget av dette i større eller mindre grad til evig tid.
Det å si «Du må ikke la dette overskygge ditt og datt» til et menneske som er utsatt for overgrep er å legge et ansvar på mennesker som det ikke har. Det er ikke mitt ansvar at jeg har det vondt. Det er en voksen mann sitt ansvar og det er jeg som må leve igjennom det. Uansett hvor mye psykologer vi går til eller hjelp vi får så vil hendelsene ALDRI forsvinne. Så en viss form for smerte over dette vil alltid være der. Prøv å forstå i stedet for å komme med gode råd. Jeg er en kvinne på 40 år. Jeg kan dette med å leve. Med både det ene og det andre. Om jeg har vondt, gi meg en skulder å gråte på, ikke et notat med gode råd om hvordan å bli kvitt smerten.
2:
Det er lov å ha to tanker i hodet samtidig, både for dere som skal forstå seg på dette med sekundærreaksjoner på overgrep og for oss som har opplevd det.
Jeg er heldig, jeg er utstyrt med et velfungerende hode og en medfødt kritisk sans. Jeg har klart meg finfint! Men jeg får faktisk skeptiske kommentarer av den grunn også…… «Hva er det hun IKKE sier» «Hvordan kan hun, med alt det hun har opplevd, være så normal?? Nei, her er det noe som ligger dypt som ikke kommer opp» osv osv…..
Det er lov å ha to tanker i hodet samtidig, både for dere som skal forstå seg på dette med sekundærreaksjoner på overgrep og for oss som har opplevd det.
Jeg er heldig, jeg er utstyrt med et velfungerende hode og en medfødt kritisk sans. Jeg har klart meg finfint! Men jeg får faktisk skeptiske kommentarer av den grunn også…… «Hva er det hun IKKE sier» «Hvordan kan hun, med alt det hun har opplevd, være så normal?? Nei, her er det noe som ligger dypt som ikke kommer opp» osv osv…..
Hvordan skal vi vinne en normalsituasjon for oss selv om ikke alle sammen snart lar oss få være som vi er. Enten MED alle smertene eller HELT NORMALE?
La meg gjerne vite at du har dine armer åpne for en klem , eller ditt kontor åpent til konsultasjon, den dagen jeg IKKE har det så bra! La meg vite at jeg har et sted å gå til når jeg gråter. Den dagen jeg ikke har lyst til å stå opp; da hadde det vært fint å vite at jeg kan stå opp å oppsøke deg. Jeg er trygg hos deg. Men vær så snill å la meg ha mine gode perioder! Jeg er frisk, aldri tatt en tablett av psykiske årsaker i mitt liv! La meg være normal også!
3:
Selvfølgelig har jeg det bedre! Jeg har det helt ok! Jeg har ikke tro på at man skal dvele all verdens tid i overgrepene man er utsatt for. Om man skal bruke energi på dem så skal man bruke energi på å bearbeide dem, bli kjent med dem og anskaffe seg oversikt over hvordan det vi har vært utsatt for har påvirket våre liv og kommer til å påvirke våre liv. Videre tilrettelegger vi og så forholder vi oss til sakens kjerne slik som den er og så går vi videre. Ikke fordi det er så forbanna lett, men fordi vi MÅ . I dag er jeg ikke redd for et eneste menneske på denne jord. INGEN klarer å få meg til å skjelve av angst. Jeg bryr meg katta i om noen mener noe om mine utradisjonelle valg i livet og jeg er trygg i meg selv. Jeg har det helt ok! Takk.
Selvfølgelig har jeg det bedre! Jeg har det helt ok! Jeg har ikke tro på at man skal dvele all verdens tid i overgrepene man er utsatt for. Om man skal bruke energi på dem så skal man bruke energi på å bearbeide dem, bli kjent med dem og anskaffe seg oversikt over hvordan det vi har vært utsatt for har påvirket våre liv og kommer til å påvirke våre liv. Videre tilrettelegger vi og så forholder vi oss til sakens kjerne slik som den er og så går vi videre. Ikke fordi det er så forbanna lett, men fordi vi MÅ . I dag er jeg ikke redd for et eneste menneske på denne jord. INGEN klarer å få meg til å skjelve av angst. Jeg bryr meg katta i om noen mener noe om mine utradisjonelle valg i livet og jeg er trygg i meg selv. Jeg har det helt ok! Takk.
4:
At man snakker om det man har vært utsatt for, i mitt tilfelle fordi jeg ønsker at alle de der ute som trenger noen å identifisere seg med, betyr ikke at man luller seg inn i sin egen grusomme historie og bare ønsker å ha fokus på dette. Det betyr at man er bevisst på historien, bevisst på hva dette gjør med en. Det betyr at man kanskje er i en periode der man må tilrettelegge livet etter den bagasjen man bærer. Dette kan ta tid. For noen lang tid, for andre ikke like langt.
At man snakker om det man har vært utsatt for, i mitt tilfelle fordi jeg ønsker at alle de der ute som trenger noen å identifisere seg med, betyr ikke at man luller seg inn i sin egen grusomme historie og bare ønsker å ha fokus på dette. Det betyr at man er bevisst på historien, bevisst på hva dette gjør med en. Det betyr at man kanskje er i en periode der man må tilrettelegge livet etter den bagasjen man bærer. Dette kan ta tid. For noen lang tid, for andre ikke like langt.
Om jeg skal få be om 1 eneste ting. Om du skal være noe for noen som er utsatt for overgrep. Vær den som er der uten at vi trenger å fortelle. Vær den som stryker på kinnet og smiler uten å spørre. Kok en kopp kaffe/kakao/te og bare vær sammen med oss. Uten betingelser. Helt ærlig. DET er vanskelig det.
Bilder: Google
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar